Ett öga røtt
Jeg-personen oppfatter Peer som en «tönt». «Tönt» er det samme som en dust på norsk. Han er altså en dust som prøver seg på noen jenter og henger med en trollfamilie. Det å henge med en trollfamilie er jo ingen som kunne tenke seg å gjøre, derfor blir han jo ansett som en dust. Jeg-personen har spesielt merket seg de dårlige sidene ved Peer. Han synes også at stykket var skikkelig rart, og at språket var helt rart. Stykket er oversatt av Andreas E. Østbye. Språket er ganske rart, setningene er feil oppbygd, men han har like vel greid å få med seg alt innholdet. Ingenting mangler.
Ibsen skrev Peer Gynt i 1867. Etter 140 år har vi sett at dikteren tok grundig feil. Stykket er ikke ikke bare et sentralt innslag i den norske litterære kanon, det er også blitt et av mesterens hyppigst oppførte skuespill på scener verden over og det regnes i dag som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Den har et stort handlingsmønster, både innhold fra eventyr og realistiske hendinger. I stykket besøker han også Amerika og Affrika, noe som gjør at folk kjenner seg igjenn i stykkene hans.
