Hamlet

" Å være eller ikke være"

Når Hamlet snakker om å være eller å ikke være sikter hant til valgsituasjonen om å leve eller dø. Han vil gjøre slutt på livet sitt fordi det er fylt av sorg, lovens treghet og embetsmannens hovmod. Han orker ikke mere av disse sorgene og vil derfor befri seg fra det livet han lever. Siden han ikke vet hva som venter etter døden, velger han å ikke ta sitt eget liv. Ingen vet svaret på hva som skjer etter døden, derfor er hann redd for å ta livet sitt. Refleksjon og ettertanke er dårlige egenskaper ifølge Hamlet fordi han mener refleksjon fører til feighet og at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke. Jeg tror Hamlet er en meget klok mann som tenker på konsekvenser før han handler. Men jeg tror ikke han finner noen mening med livet sitt.

Bilde er hentet fra:http://www.myartprints.co.uk/kunst/pascal_aj_dagnan_bouveret/hamlet_grave_digger_hi.jpg

Akropolisen i Athen

Akropolis er et lite fjell med en flat topp som stiger 150 meter over sjøen. Akropolis stiger brått opp Attika-sletten med bratte klipper på tre sider. Den er en natural festning, og er grunnen til at Athen eksisterer. De fleste byer og steder i Hellas har sin egen Akropolis, men ingen av dem er like utrustet med templer og bygninger som akropolisen i Athen. På Akroplis finner vi spor etter tempelruiner fra hellensk storhetstid. Det mektige Parthenon, Athens hovedtempel (447-432 f.Kr.) er oppført i dorisk stil. Erekhteion er et utsøkt jonisk tempel. Hovedpersonen bak tempelbyggene var var billedhoggeren Fidias. Dette er restaurert i nyere tid.

Jeg mener at jernbanen må ha vært en av de viktigeste teknologiske nyvinningene. Denne var svært viktig fordi folk nå kunne komme seg frem og tilbake mye raskere. Dette var veldig viktig for gruvedriften. Helt fra oldtiden har hestebaner eksistert, men på 1600-tallet ble banene belagt med jern, slik at vogenene rullet lettere. I 1789 laget en engelskmann det første jernbanespor med opphøyde skinnehoder og vognhjul med flenser, og den videre utvikling skjedde først og fremst i England. Men det var først da damplokomotivet ble anvendelig på slutten av 1820-tallet at vi fikk det vi i dag forstår med jernbaner og jernbanedrift. Varer ble mye raskere transportert. Jernbanene, gjorde transporten atskillig billigere, noe som førte til større etterspørsel på de forskjellige varene som kull, korn og ikke minst bomull.Jernbanen ga også arbeidsledige jobb på lokomotivet, et yrke som var flunkende nytt.

Kilde: www.wikipedia.org

Eddadikt

S. 51 oppgave 8

Eddadikt
Eddadiktene ble overlevert muntlig i mange hundre år før før de ble skrevet ned av prester og munker på 1200-talet. At vi har bevart i overkant av 30 eddadikt, skyldes et heldig bokfunn som ble gjort i 1643. En islands biskop kom over et gammelt hånskrift, en pergamentbok, som han sendte i gave til kongen i København. Boka fikk plass i håndskriftsamlinge til kongebiblioteket og fikk navnet Codex Regius som er skrevet på 1200-talet.
Vi kan dele eddadiktene inn i gudedikt og heltedikt. Gudediktene forteller om hendinger fra mytologien, der vi møter æser og åsynjer som Odin, Tor, Loke og Frøya i dramatiske, humoristiske og alvorlige situasjoner. Trymskvida er et gudedikt. Heltediktene derimot forteller germanske sagn om personer som har fått overmenneskelige egenskaper. Eksempel på heltedikt er fortellingene om Sigurd Fåvnesbane.