Auggie Wrens julefortelling

Ei juleforteljing omhandlar jula. Den inneheld ofte ei god gjerning. Ein person som gjer ei god gjerning for nokon andre. I juletida og førjulstria oppstår det ofte mange problemar , dette blir ofte teke opp i ei juleforteljing. Dei fleste juleforteljingan er ønskedraumar, eventyr for vaksne eller tåredryppande, sentimentale historiar

Auggie Wrens juleforteljing er ei juleforteljing fordi Auggie gjer ei god gjerning for ei gamal dame. Den gamle dama blir glad for å få besøk av det ho trur er barnebarnet sitt. Auggie er for godhjerta til å skuffe ho ved å seie at han ikkje er barnebarnet hennar. Jula er jo ei familetid. Det verkar som om barnebarnet ikkje har besøkt ho på lenge, derfor lyg han for å glede ho.

Auggie ville nok ikkje ha namnet sitt i forteljinga fordi han følte seg ussel. Han følte seg ussel fordi han hadde lurt og ikkje nok med det, men han hadde og stole frå ei blind gamal dame. Auggie ville eigentleg berre gjere ei god gjerning, noko som han og gjorde, men den gode gjerninga tok ei uventa vending. Ei vending han ikkje kan vere stolt over. Akkurat der og da passa det seg bra å ta kameraet, men da han byrja å tenke seg om følte han seg berre ussel. Eg synest han er snill som gjer ei god gjerning, sjølv om han dreg ein liten kvit lygn og stel så gjer han jo ei gamal ensleg dame glad.

Historia utspel seg på 1970-talet. Tobakkskiosken til Auggie Wren er sentrum. Han tok bilde kvar dag på same tidspunkt av ei kryss. Dette viser at kvar dag er ulik og at ei utvikling går føre seg.

Vi kan sjå at Paul Auster er glad i å skrive mange historiar inn i ei historie. I denne forteljinga har vi både Auggie Wrens juleforteljing og historia om Paul som skal skrive ei historie.

Norges Skaal

http://goanimate.com/go/movie/0zIyJnns3g1Q/1

Den store reisen

Familien Berg fra Stjørdal er hos Himbaene. Familien Berg består av Kristine (16), Ida (20) , Karin (47) og Reidar( 51) .Himbaene lever i ørkenen helt nord i Namibia. De er et nomadefolk. Det vil si at de flytter bosted ganske ofte for å ha nok tilgang på mat til seg selv og dyrene. Familien Berg skal leve sammen med denne stammen i 3 uker. Det oppstår fort konflikter når disse to kulturen møtest. De har forskjellig syn på ting. En av disse tingene er hvor de skal sove. Familien Berg vil helst sove sammen, mens Himbaene mener at barna( Kristine og Ida) skal sove sammen med Himba-jentene og at Reidar og Karin skal sove sammen med høvdingen. Dette blir diskutert ganske mye et par kvelder. Kristine bestemmer seg for å sove sammen med jentene. Hun sier at hun føler seg mer trygg sammen med dem fordi de kjenner området og farene. Reidar, Karin og Ida er ikke villge til å gi etter for deres skikker. De sover sammen hele oppholdet mot himbaenes vilje og skikk. De mener dette er helt feil. Hos himbaene blir dette et brudd på en lang tradisjon.

Jeg synes dette er dumt av familien Berg. Når man først har meldt seg på en slik reise bør man følge stammens skikker. Jeg mener ikke at de skal gjøre alt de blir bedt om, at de ikke vil spise larver skjønner jeg, men hvor de sover i disse 3 ukene de er med på denne reisen kan vel ikke ha noe å si. Himbaene må bryte en lang tradisjon p.g.a familien Berg. Familien Berg utenom Kristine har vært mye negative til Himbaene og deres skikker. Det må også nevnes at de kommer seg litt etterhvert. Jeg mener at de ikke hadde trengt å melle seg på når de ikke er åpne for å ta imot nye kulturer. Familien Prøis og familien Alsos er mye mer åpne for å prøve ting og følge andres kultur.

Bilde er hentet fra: www.x6.no/comments.php?op=Svar&pid=&sid=13984

Norsktimen 3.11.08

I timen på mandag jobbet vi med taksonomi. Først hadde Kristin samlet sammen spørsmålene vi skrev til amishfilmen « Whitness» timen før. Vi skulle velge 2 av disse og svare på dem.1 nivå skal man kunne huske fakta fra en tekst. På niva 2 skal vi forklare, sammenligne og analysere. På niva 3 skal man kunne evaluere,vurdere og forutse en regel. eller Vi skulle jobbe sammen 2 og 2. Vi fikk utdelt et ark der vi skulle svare på spørsmål fra kulturkonteskten til Niels Klim. Der svarte vi på spørsmål til innholdet og om hvordan den ble skrevet. Man må sette teksten inn i en stor sammenheng. Kulturkonteksten skal få oss til å forstå hva teksten egentlig handler om.

Bilde er hentet fra wikipedia

" 19. april 1566" fra Bergens kapittelsbok

Barokken

Jødebruden

Jødebruden er malt av Rembrandt. Han var den viktigste nederlandske maleren i det 17. århundre. Han malte dette bildet i 1665. Dette bildet er preget av en inntrengende psykologisk innlevelse. Dette er et typisk barokk bilde fordi det er omgitt av vibrerende halvlys rundt figurene.Fargen domineres av en varm, rød tone. Den religiøse inderlighet blir forsterket:

http://www.caplex.no/media/magasinbilder/rembrand/1666.jpg

Greske nyvinninger

Greske nyvinninger
kunst
arkitektur
de olympiske leker
demokratiet
teaterkunst
billedhoggerkunst
det greske alfabetet

De olympiske leker
Siden det i den greske verden dreide seg mye om å konkurrere ble det i år 776 f.Kr arrangert idrettsleker. Dette var de første idrettslekene som noen gang hadde blitt arrangert. Disse ble arrangert i området Olympia på Peloponnes-halvøya. De ble fort veldig populære. Her var det store muligheter for å konkurrere og vinne ære og berømmelse. Det ble også sagt at premiene kunne være bronsjegjenstander, rustninger, kveg og kvinner. Disse lekene ble arrangert hvert fjerde år. Her møttes frie borgere (menn) fra hele det greske området for å konkurrere. Etterhvert ble det også åpnet for at grekere som bodde i koloniene, samt romere kunne delta. Deltagerne stilte nakne. Dette var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, særlig Zevs. Første dagen ble det tent ild på et alter der det ble ofret til gudene. Detta var til ære for Zevs og hans kone Hera .Når disse lekene ble arrangert var det våpenhvile. Statene som kriget mot hverandre i dette området holdt seg i ro, når disse lekene ble arrangert.
Kilde: Læreboka- tidslinjer 1
www.wikipedia.no
Bilde er hentet fra:http://www.nrksport.no/contentfile/file/1.3807555!img3807546.jpg

Hamlet

" Å være eller ikke være"

Når Hamlet snakker om å være eller å ikke være sikter hant til valgsituasjonen om å leve eller dø. Han vil gjøre slutt på livet sitt fordi det er fylt av sorg, lovens treghet og embetsmannens hovmod. Han orker ikke mere av disse sorgene og vil derfor befri seg fra det livet han lever. Siden han ikke vet hva som venter etter døden, velger han å ikke ta sitt eget liv. Ingen vet svaret på hva som skjer etter døden, derfor er hann redd for å ta livet sitt. Refleksjon og ettertanke er dårlige egenskaper ifølge Hamlet fordi han mener refleksjon fører til feighet og at besluttsomheten vil blekne ved ettertanke. Jeg tror Hamlet er en meget klok mann som tenker på konsekvenser før han handler. Men jeg tror ikke han finner noen mening med livet sitt.

Bilde er hentet fra:http://www.myartprints.co.uk/kunst/pascal_aj_dagnan_bouveret/hamlet_grave_digger_hi.jpg

Akropolisen i Athen

Akropolis er et lite fjell med en flat topp som stiger 150 meter over sjøen. Akropolis stiger brått opp Attika-sletten med bratte klipper på tre sider. Den er en natural festning, og er grunnen til at Athen eksisterer. De fleste byer og steder i Hellas har sin egen Akropolis, men ingen av dem er like utrustet med templer og bygninger som akropolisen i Athen. På Akroplis finner vi spor etter tempelruiner fra hellensk storhetstid. Det mektige Parthenon, Athens hovedtempel (447-432 f.Kr.) er oppført i dorisk stil. Erekhteion er et utsøkt jonisk tempel. Hovedpersonen bak tempelbyggene var var billedhoggeren Fidias. Dette er restaurert i nyere tid.

Jeg mener at jernbanen må ha vært en av de viktigeste teknologiske nyvinningene. Denne var svært viktig fordi folk nå kunne komme seg frem og tilbake mye raskere. Dette var veldig viktig for gruvedriften. Helt fra oldtiden har hestebaner eksistert, men på 1600-tallet ble banene belagt med jern, slik at vogenene rullet lettere. I 1789 laget en engelskmann det første jernbanespor med opphøyde skinnehoder og vognhjul med flenser, og den videre utvikling skjedde først og fremst i England. Men det var først da damplokomotivet ble anvendelig på slutten av 1820-tallet at vi fikk det vi i dag forstår med jernbaner og jernbanedrift. Varer ble mye raskere transportert. Jernbanene, gjorde transporten atskillig billigere, noe som førte til større etterspørsel på de forskjellige varene som kull, korn og ikke minst bomull.Jernbanen ga også arbeidsledige jobb på lokomotivet, et yrke som var flunkende nytt.

Kilde: www.wikipedia.org

Eddadikt

S. 51 oppgave 8

Eddadikt
Eddadiktene ble overlevert muntlig i mange hundre år før før de ble skrevet ned av prester og munker på 1200-talet. At vi har bevart i overkant av 30 eddadikt, skyldes et heldig bokfunn som ble gjort i 1643. En islands biskop kom over et gammelt hånskrift, en pergamentbok, som han sendte i gave til kongen i København. Boka fikk plass i håndskriftsamlinge til kongebiblioteket og fikk navnet Codex Regius som er skrevet på 1200-talet.
Vi kan dele eddadiktene inn i gudedikt og heltedikt. Gudediktene forteller om hendinger fra mytologien, der vi møter æser og åsynjer som Odin, Tor, Loke og Frøya i dramatiske, humoristiske og alvorlige situasjoner. Trymskvida er et gudedikt. Heltediktene derimot forteller germanske sagn om personer som har fått overmenneskelige egenskaper. Eksempel på heltedikt er fortellingene om Sigurd Fåvnesbane.

Høyt over husene

Høyt over husene, Marvin Halleraker

Dette utdraget handler om en mann som er heisekranfører. Han venter på en dame han tydeligvis er forelsket i. Akkurat da hun kommer, oppdager han en katt ytters på kranarmen. Han kryper ut etter den. Når han er tilbake i kranen er dama borte.

Senere i denne teksten tror jeg at dama vil komme tilbake til han.
Denne tegneserien virker ikke som er noe for meg. Virker ikke som den har noe bra handling.

Forberedelsen

Forberedelsen , Roda Ahmed

I dette utdraget får vi høre om en andregenerasjonsjente, Zara. Bestemoren og seks andre gamle damer forbereder bryllup. Bruden vil ikke ha samleie bryllupsnatten siden hun er omskåret. Damene snakker sammen om omskjæring av unge jenter.

Leseaksjon, Rein tekst

Leseakjsonen " Rein tekst" er en landsomfattende akjson for at ungdom skal få lyst til å lese. Alle skoler som melder seg på denne aksjonen får tilsendt bøker. Alle 16-19 åringer kan delta. Skolene får også tilsendt en dvd med en konkurranse knyttet til tekstene. Med 60000 deltagere årlig er dette landets største leselystaksjon for videregående skoler. Bøkene presenterer utdrag fra norsk samtidslitteratur og oversatte tekster fra verdenslitteraturen. Ved å ha premie på konkurransen håper de å få lokket med flere ungdommer til å delta. Konkurransefilmen er laget av 3 studenter fra NISS. De har laget spennende forfatterintervjuer og vl ut i fra disse lage en konkurranse. Det legges også hver uke ut en nettbasert oppgave der man skal komme fram til en tittel, finne ut noe om en forfatter eller en passasje i en bok. Tiden man bruker på dette er opp til hver enkelt klasse å bestemme.

Informasjon og opplysninger er hentet fra hjemmeseiden til foreningen les. ( http://www.foreningenles.no/)

Bilde hentet fra ( http://www.txt.no)