Peer Gynt- en tönt

Ett öga røtt

Jeg-personen oppfatter Peer som en «tönt». «Tönt» er det samme som en dust på norsk. Han er altså en dust som prøver seg på noen jenter og henger med en trollfamilie. Det å henge med en trollfamilie er jo ingen som kunne tenke seg å gjøre, derfor blir han jo ansett som en dust. Jeg-personen har spesielt merket seg de dårlige sidene ved Peer. Han synes også at stykket var skikkelig rart, og at språket var helt rart. Stykket er oversatt av Andreas E. Østbye. Språket er ganske rart, setningene er feil oppbygd, men han har like vel greid å få med seg alt innholdet. Ingenting mangler.

Ibsen skrev Peer Gynt i 1867. Etter 140 år har vi sett at dikteren tok grundig feil. Stykket er ikke ikke bare et sentralt innslag i den norske litterære kanon, det er også blitt et av mesterens hyppigst oppførte skuespill på scener verden over og det regnes i dag som et sentralt innslag i verdensdramatikken. Den har et stort handlingsmønster, både innhold fra eventyr og realistiske hendinger. I stykket besøker han også Amerika og Affrika, noe som gjør at folk kjenner seg igjenn i stykkene hans.

«Stygt og pent-om augo som ser»

Eg meiner Kleberberget på Dalsida er ein vakker plass. Mange vil sikkert sjå på dette berget som ein stor stygg grå stein. Grunnen til at eg synes dette er ein vakker plass fordi eg har hatt mykje moro her når eg var mindre. Her klatra vi mykje når det var sommerleir på Sjong før om somrane. Vi klatra og rapellerte her kvart år.

Sofies Verden

Sofies verden s.334-337

De viktigeste særtrekkene ved romantikken var « følelse», «fantasi», «opplevelse» og « lengsel». De typiske «romantikerne» var unge menn, mange av dem studenter. De hadde en utpreget « anti-borgerlig» livsinnstilling og kunne foreksempel politiet som «fienden». Romantikken var først og fremst et byfenomen. Svermiske forelskelser var typisk for romantikken. Man kan betegne den romantiske bevegelse som Europas første ungdomsopprør.
Universalromantikerne var opptatt av naturen, verdenssjelen og det kunstneriske geniet.

Nasjonalromantikeren var først og fremst opptatt av folkets historie, folkets språk og i det hele tatt den folkelige kultur.

Folkediktingen ble omtalt som «folkenes moderspråk». Herder hadde samlet folkeviser fra mange land. I Heidelberg begynte man å samle folkeviser og folkeeventyr.

En historisk person

Jeg vil legge frem et skriftlig prosjekt om Hernán Cortès.

Lykkelig ekteskap?

Pondus: I pondus forankrer teksten bildene og bildene forankrer teksten.
Rutetid: I rutetid avløser bildet og teksten hverandre
Nemi:Forankrende
Rocky: Jeg vil si Rocky er motsigende og avløsende. Motsigende fordi de to ligger i senga, men han synes damer bare er noe strev. Hun skjønner at han ikke har noen dame, men allikevell deler hun seng med han,
Zofies verden: Forankrende. Bildene har ingenting å fortelle oss.

Når bildene forankrer teksten og verbalteksten forankrer

Dette er ikke fra Afrikas jungel...

Men skolens plante.

Auggie Wrens julefortelling

Ei juleforteljing omhandlar jula. Den inneheld ofte ei god gjerning. Ein person som gjer ei god gjerning for nokon andre. I juletida og førjulstria oppstår det ofte mange problemar , dette blir ofte teke opp i ei juleforteljing. Dei fleste juleforteljingan er ønskedraumar, eventyr for vaksne eller tåredryppande, sentimentale historiar

Auggie Wrens juleforteljing er ei juleforteljing fordi Auggie gjer ei god gjerning for ei gamal dame. Den gamle dama blir glad for å få besøk av det ho trur er barnebarnet sitt. Auggie er for godhjerta til å skuffe ho ved å seie at han ikkje er barnebarnet hennar. Jula er jo ei familetid. Det verkar som om barnebarnet ikkje har besøkt ho på lenge, derfor lyg han for å glede ho.

Auggie ville nok ikkje ha namnet sitt i forteljinga fordi han følte seg ussel. Han følte seg ussel fordi han hadde lurt og ikkje nok med det, men han hadde og stole frå ei blind gamal dame. Auggie ville eigentleg berre gjere ei god gjerning, noko som han og gjorde, men den gode gjerninga tok ei uventa vending. Ei vending han ikkje kan vere stolt over. Akkurat der og da passa det seg bra å ta kameraet, men da han byrja å tenke seg om følte han seg berre ussel. Eg synest han er snill som gjer ei god gjerning, sjølv om han dreg ein liten kvit lygn og stel så gjer han jo ei gamal ensleg dame glad.

Historia utspel seg på 1970-talet. Tobakkskiosken til Auggie Wren er sentrum. Han tok bilde kvar dag på same tidspunkt av ei kryss. Dette viser at kvar dag er ulik og at ei utvikling går føre seg.

Vi kan sjå at Paul Auster er glad i å skrive mange historiar inn i ei historie. I denne forteljinga har vi både Auggie Wrens juleforteljing og historia om Paul som skal skrive ei historie.